A Norwegian story

[Mr. Marley]

Since I'm lazy right now, and doesn't have time to translate my first story to english (will do that later), I'l just post it in norwegian here, so the scandinavian minority on this site have something to read


Denne historien handler om en kortvokst 17-år gammel gutt som heter Anders. Han er rundt 85 cm høy, og ganske spinkel. Bortsett fra størrelsen er han en helt normal gutt. Anders har havna på barnehjem etter at moren hans døde. Farenhar han aldri møtt. Han skal nå for første gang møte familien som har adoptert han.
--------------------------------------------------------------------------

Anders og Elin, en sosionom fra barnevernet, gikk ut av bilen og mot hoveddøra på villaen. Det var 2 måneder siden moren hans døde, og han hadde bodd på barnehjem siden da. Han var glad for å komme derifra, endel av de andre barna gjorde narr av han for høyden. Han var jo ikke større enn en 3 åring, ansiktet så ikke så mye eldre ut. Det var utrolig ydmykende
når en jente du var dobbelt så gammel som, men dobbelt så liten som, løfta deg opp for å "leke beibi" mens alle de andre barna lo. De hadde plassert han på et hjem for barn mellom 8-15 år, barnevernet, de mente visst at han ville ha det bedre der
enn hos de eldre barna, selv om han hadde protestert. Det var slitsomt å hele tiden måtte slåss for å bli behandla som en oppegående 17-åring, og ikke
en et lite barn som trengte hjelp til alt. Det verste han visste var når folk løfta på han, noe han ofte ble utsatt for. Med sine 14 kg var det ikke så mye han
kunne gjøre med det, annet enn å protestere. Det mest ydmykende på barnehjemmet var at han hadde begynt å tisse i senga om natten noen ganger. Noen få ganger
hadde det skjedd om dagen også. Legen mente det bare var stress pga alt som hadde skjedd, og at det ville gå over av seg selv. Men det gjorde ikke det ikke
noe bedre på barnehjemmet at "alle" visste at han var sengevæter også.

De kom fram til huset, og elin ringte på. Etter en stund kom en høy, litt kraftig kvinne i 40-års alderen, med røde kinn og et varmt smil, til syne i døråpningen.
"Næmen! Du må være Anders!" så hun, og klappa han smilende på hodet. Hun fikk bare ett matt smil tilbake. " Jeg heter Lena. Du føler deg kanskje ikke helt på topp i dag, det er jo
forståelig, men du kommer til å få det kjempebra her i familien!". Hun henvendte seg til Elin, og de to kvinnene snakka litt sammen mens Anders så på huset. Det var stort, med 3 etasjer, og det var tydelig at det bodde barn der. Diverse leketøy spredd rundt på gårdsplassen og en trampoline i hagen viste at det bodde flere i huset. ”Da snakkes vi i neste uke da, Anders”, så Elin, før hun bøyde seg ned og gav han en klem og gikk nedover mot bilen igjen. Anders så etter henne, og følte seg ganske engstelig over å skulle være igjen med disse fremmede menneskene. Elin kjente han jo litt.
”Vi må vel nesten komme oss inn og hilse på resten av familien, eller hva” sa Lena, fortsatt blid, og før han fikk sagt ett ord hadde hun løfta han opp og satte han på hoften, og gikk innover i huset. Han ble så forfjamset at han ikke helt visste hva han skulle gjøre, så han ble bare sittende på armen hennes. De kom inn til et stort kjøkken, fylt opp av det som tydeligvis var resten av familien. Alle så nysgjerrig på han, og han rødma dypt med tanke på hvor flaut det var å bli bært på den måten, som en liten unge. ”Du må jo sitte et sted, så vi kan få sett deg ordentlig”, sa Lena. Etter ett vurderende blikk på de forskjellige stolene og benkene, trakk hun til Anders’ skrekk fram en høy barnestol av hvitt plast, og løfta han oppi. ” Sånn, det var vel fint å sitte oppi her. Ser ut som om den passer fint til deg!” sa hun. Nå var han ikke bare flau, men også ganske sint over å bli behandla på denne måten. ” Jeg er faktisk 17 år gammel, ikke 3, og jeg kan helt fint sitte i en vanlig stol” sa han. Lena likte tydeligvis ikke den skarpe stemmen hans, etter uttrykket å dømme. ”Så så, nå tar vi det litt rolig her. Du må jo sitte der det er mest praktisk”, sa hun, og fortsatte som om diskusjonen var over. ”Nå kan alle sammen sette seg ned, så alle kan hilse på Anders”. Alle satte seg, mens Lena løfta barnestolen med Anders oppi inntil bordet, før hun satte seg på enden av benken. Familien, viste det seg, bestod av moren og 4 barn. Det var Ingrid på 17, Anna på 13, Eva på 9 og Ole på 5 år. Alle hilste blidt på han mens moren presenterte dem. ”Her i huset har vi noen regler, som du må følge. De to eldste døtrene mine hjelper meg i å stelle huset og å passe barna. De kommer også til å få ansvaret for deg, og når jeg er borte er det Ingrid som er sjefen” sa hun. ”Men jeg er ikke noe barn!” ropte Anders sint. Nok var nok. Han ville ikke finne seg i å bli behandla på denne måten.”Jeg er 17 år gammel, jeg trenger ingen til å passe på meg!”. ”Ja, jeg vet at du er 17 år gammel, men du er veldig liten og trenger derfor litt ekstra hjelp. Kanskje du kan få mer ansvar når du har vært her lengre, men nå i starten passer vi litt ekstra på deg, og hjelper deg. Og det jeg ikke rakk å si, før du ble stygg i kjeften”, sa hun med et bistert blikk, ”er at her i huset så adlyder barna de voksne. Gjør de ikke det får de ris. Er det forstått!” sa hun illevarslende. Anders skjønte at hun mente det, og visste at han ikke kom til å vinne den diskusjonen. Han bestemte seg heller for å vise dem at han ikke var noe barn. ”ja”, sa han mutt.
”Fint. Da regner jeg den diskusjonen for over. Jeg hørte også av Elin at du har tissa i senga de siste ukene, og også noen ganger om dagen.” Anders ble rødere enn han trodde var mulig. ”Da det helt rolig, det er ikke noe flaut i å ha slike problemer ” sa Elin oppmuntrende. ”Men du må bruke bleie om natta til du blir tørr igjen, og har du flere problemer om dagen setter vi på deg bleier da også”.
Anders følte seg helt nummen. Av alle familier han kunne komme til, måtte han komme til akkurat denne! ” Kan jeg vær så snill få slippe å bruke bleier?” ba han desperat. ” Og vennen”, sa Lena kjærlig å løfta han opp og klemte han inntil seg. Hun mente det godt, men for Anders ble det bare enda verre.


”Nei, klokka er jo snart 9!” Utbrøt Lena plutselig, etter et blikk på klokka på veggen. Hun holdt fortsatt Anders inntil seg, og merka tydeligvis ikke motviljen hos han. ”Leggetid for de minste. Og Ingrid, kan du hjelpe Anders med kveldsstellet?” sa Lena. Anders sin første innskytelse var å protestere, men han turte ikke å utfordre Lena ennå, av frykt for å bli risa. Ingrid, en blond,søt jente, tok imot Anders fra moren og bar han opp trappa til andre etasje. ”Du må ikke synes det er flaut å få litt hjelp av og til, vi trenger jo alle litt hjelp noen ganger” utbrøt hun og gikk inn på et stort bad. Til Anders’ store frykt var det et stort stellebord inn til veggen, selv om det ikke så ut som om det hadde blitt brukt på en stund. Hun satte han fra seg på bordet, og begynte å kle av han. ”Du har vel ikke så mange klær med deg, så jeg får finne noen klær fra da Ole var mindre. Også tar vi å bader deg i morgen”. Klærne forsvant i en fei, og snart sto Anders i trusa foran henne på bordet. Hun åpna et skap og tok ut en bleie fra en uåpna liberopakke og diverse andre ting. Hun la han på ryggen ned på bordet og tok av han trusa. Det var det flaueste han hadde vært utsatt for på år og dag. ”Jeg kan jo ta på meg bleia selv”, sa han og prøvde å reise seg opp fra den ydmykende stillingen. Hun lo vennlig mens hun la han ned igjen, løfta opp beina hans og helte talkum på rumpa hans, før hun festa bleia på noen sekunder. ”det var vel ikke så ille?” spurte hun, noe Anders i sitt indre var totalt uenig i. Han ble liggende matt på ryggen med den store og tykke liberobleien mellom beina, og han visste at han sa akkurat ut som et lite barn der han lå. Det gjorde ikke saken noe bedre. Ingrid fant frem en lyseblå body som tydeligvis hadde tilhørt lillebroren, og tok den på han og knepte igjen i skrittet. Hun løfta han opp i stående , og han så på seg selv i speilet. Han hadde aldri følt seg så liten før. ”Så søt du ble” sa Ingrid smilende og klappa han på rumpa, før Lena kom inn. ”Den passa han jo perfekt!” utbrøt hun, og hun og datteren ble stående og diskutere litt om bleien hans, og klemte og kjente for å se om den satt bra. ”Kom her, så skal vi finne rommet ditt” sa Lena og løfta han opp igjen, med en hånd godt plassert under stumpen hans. ”Du får sove på Oles gamle rom så lenge, til vi finner en ordentlig seng til deg”. Hun gikk inn på et barnerom, og som Anders hadde regna med, stod det en hvis sprinkelseng ferdig oppredd. Han orka ikke å klage, og fant seg resignert i det. Hun la han ned, bredde over han, løfta opp gjerdet og lukka døren igjen.

Neste morgen våkna Anders, og fant ut at han hadde tissa på seg i natt igjen. Bleien var smekkfull, og det var vanskelig å reise seg med den hengende mellom beina. Han måtte holde seg i sprinklene for å finne balansen, og merka at bleia bulte kraftig ut under bodyen. Han lurte på om han orka ydmykelsen av å ropa at han måtte ut av senga, så han bestemte seg for å vente. Men snart kom Anna, den andre datteren, smilende inn. ”Så full bleie du har” sa hun og klemte på bleierumpa. ”Du har vel ikke bæsja også?” spurte hun mens hun løfta han opp i hodehøyde og lukta på rumpa hans. ”Nei, selvsagt ikke” sa han grettent. ”For en liten sinnatagg du er”, lo hun og bar han inn på badet.
Han måtte igjen finne seg i ydmykelsen av å bli skifta på, men til hans store overraskelse fikk han en ny, tykk bleie på. ”Jeg trenger jo ikke bleier på dagen” så han overraska. ” Mamma sa at du skulle bruke det allikevel, bare for å være sikker”. Istedenfor hans gamle klær, fikk han på en ny body og en strømpebukse over den igjen, før han ble bært ned til kjøkkenet, og igjen satt i barnestolen. Bleia kjentes som en pute mellom beina hans. På kjøkkenet satt hele familien og spiste frokost. ” Hadde han tissa i bleia si, Anna” spurte moren. ”Ja, den var fylt til randen. Jeg satte på han en ny bleie også”
”Sikkert like greit, så slipper vi uhell. Det var vel fint at du brukte bleie i natt, så slapp du å våkne opp i en våt seng” sa hun vennlig til han. Til frokost fikk Anders brødskiver, som han heldigvis fikk spise av en vanlig tallerken. Men han måtte be om alt han trengte, som ble plassert på bordet festa til barnestolen hans. Han var fast bestemt på å ikke ha noen uhell i dag, så han kunne slippe alt dette bleietullet så tidlig så mulig. ”Jeg må på jobb nå, og de andre skal på skolen i dag, så du må nesten bli med ole i barnehagen i dag. De vet allerede om at du kommer Jeg vet at du ikke er noe barn, men før jeg får ordna hvor du skal på skole hen er det tryggest å ha deg der”. Anders var himmelfallen. Til tross for måten han hadde blitt behandla, hadde han aldri regna med dette. ”Er du helt idiot, eller!” ropte han ut. Før han visste ordet av det lå han over kneet til Lena, bodyen ble kneppet opp, bleien tatt av og hun begynte å gi han ris med flat hånd. ”Jeg har sagt at jeg ikke finner meg i slikt prat” sa hun mellom slagene. Han gråt og ba henne stoppe, og etter litt holdt hun endelig opp, og tok på han bleien og klærne. Han snufset litt, men var ikke så vondt, var nok mer en liten maktdemonstrasjon fra hennes side. ”Da går jeg, oppfør deg fint i dag” sa hun til Anders og forsvant ut døra. Ingrid tok med seg Anders for å kle på han. ”De klærne du kom i egner seg neppe for barnehagen, vi finner noen gamle klær du kan ha på deg.” Han fikk på seg en tykk parkdress, støvler som hun festa til dressen og siden det var høst og småkjølig ute, kledde hun på han votter som ble festa til dressen, og lue. Med tykk bleie på og en veldig posete og tykk parkdress, vraltet han av gårde når han prøvde og gå, noe som fikk Ingrid til å le. Han prøvde å ta av seg vottene, men fikk det ikke til, og med de på var han tilnærmet totalt hjelpesløs. ”Da drar vi, kommer du ole?” Hun løfta opp Anders med den ene armen og tok broren i hånda med den andre, og gikk ut av huset. Det var ikke langt til barnehagen, og hun bar Anders hele veien. Han syntes egentlig det var like greit, bedre enn å gå hele veien i dette kostymet. De kom frem til et hus med gjerdet rundt og en mengde lekende og bråkende barn i lekeapparatene utenfor. Hun gikk inn, og Ola løp straks bort til sine kamerater. Anders ønska han kunne synke i jorden og forsvinne da en av barnehagetantene kom dem i møte. ”Hallo Anders, Jeg heter Elise. Jeg snakka med Lena i går om at du ville besøke oss . Vi hadde tenkt oss en tur til svømmehallen med de store barna i dag, tenkte kanskje at du kunne bli med hvis du oppfører deg pent” Elise overtok Anders fra Ingrid, som sa hadet og gikk. ” Vil du være ute å leke med de andre barna eller vil du inn for å varme deg litt?” sa hun til han. ” Jeg er 17 år, du behøver ikke å late som om jeg er 3” svarte han surt. ”Da leker vi litt ute da, siden du er i så godt humør ” smilte hun. Hun satte han oppi en barnehuske og begynte å dytte. Anders merke at han måtte ganske kraftig på do. ” Jeg må på toalettet!” ropte han til Elise, som sto bak og dyttet han frem og tilbake. ”Bare gjør det i bleia, så skifter vi på deg etterpå” ropte hun tilbake. Uansett hva han sa bare lo hun av han. Den neste timen tilbrakte ufrivillig i diverse lekeapparater med Elise, mens han prøvde å la være å bæsje i bleia. Da det endelig ble tid for lunsj, tok hun han inn i avdelingen for store barn. Der var det ikke så mange som brukte bleier, så Anders skilte seg litt ut med bulende bleierumpe under strømpebuksa. Hun lot han være i lekerommet mens hun gikk for å prate med noen andre ansatte. Da kunne han ikke holde seg lengre. Han merket hvordan han fylte bakenden opp til randen mens bleierumpa este ut. Det var utrolig ekkelt, og Anders orka nesten å gå da han kjente klumpen som lå bak der. Men det begynte å svi, så han gikk for å finne Elise og fortelle hva som hadde skjedd. Før han kom så langt møtte han en ung jente, kanskje 16 år gammel, som jobba som vikar der. Hun løfta han opp og lukta på rumpa hans. ”Oj, du hadde mye bæsj i bleia, du. Skal vi skifte bleie på deg?” sa hun på barnespråk. Det var tydelig at hun tok han for ¨være en 2-åring, eller yngre, og hun hørte ikke etter mens han stammende prøvde å fortelle hvem han var. Utenfor stellerommet møtte de Elise. ” Fint at du skifter på Anders, jeg tenker han trenger ny bleie nå”. ”åj, er dette Anders?” sa jenta. ”Jeg trodde han var en 3-åring jeg” lo hun. ”Han var jo utrolig søt i de klærne, ante ikke at han var eldre enn meg!”. Begge kvinnene lo mens jenta begynte å skifte på Anders. ”Så søt liten baby du er” sa hun ertende, ”fint å slippe den ekle bleia!” lo hun. Da hun hadde skifta ferdig på og var det på med klærne igjen. ”Nå er det lunsj!” sa en stemme fra kjøkkenet. Jenta, som het Lina, gikk med Anders i armkroken ut på kjøkkenet. ”Du behøver ikke å behandle meg som en baby!” sa han furtent. ”Men det er jo bare koselig” smilte hun. Istedenfor å bli satt i den vanlige barnestolen, fant Lina fram en barnestol med et litt større babysete og spente han fast oppi der. Så tok hun på han en smekke, fant frem en skål med barnemat og begynte å mate han skje for skje. Som om ikke det var ydmykende nok, måtte alle barnehagetantene innom for å se på den kortvokste 17-åringen som var i barnehagen. De sto rundt han og snakka om hvor søt han så ut, og hvor vanskelig det var å se forskjell på han og en vanlig småunge. Alt dette mens Lina mata han med barnematen. Da han endelig var ferdig og ba om å få litt å drikke, henta hun en tåteflaske med melk. Hun stappa tuten inn i munnen hans, men da han protesterte og nekta og drikke, løfte hun han ut av babysete og holdt han i armkroken. ”Du kommer ikke ned før du har vært flink gutt og drukket opp alt i flasken” sa hun mens hun lo. Så han måtte ligge der i armkroken hennes å drikke, mens hun gikk rundt og viste han frem til de andre tantene. Flere av de andre ville også holde han, så de bytta på å holde han mens han lå der, rød av sinne, og drakk av flaska de holdt.
De ble klare for å dra til svømmehallen, og Anders fikk bli med de ”største” barna i barnehagen. Siden han var den minste av dem, satte Elise han i barnevogna da de kom ut. ”Hvis du klager nå se sender jeg deg rett i småbarnsavdelingen, hvor det virker som om du hører hjemme” sa hun truende da han begynte å klage. Så han satt i barnevogna hele veien til svømmehallen. Da de kom frem, gikk de andre barna og tantene inn, mens Elise tok med Anders bort til den lille kiosken de hadde der. ”Hei, jeg trengte kanskje noen svømmebleier til han krabaten her” sa hun til ekspeditøren. ”Fint å slippe å rense bassenget for bæsj” lo hun. Anders orka ikke engang å protestere, han var bare glad for at ekspeditøren ikke visste hvor gammel han egentlig var. Hun fikk to tykke badebleier, blå og posete, og bar Anders med seg til kvinneavdelingen. De andre barna var alt uti bassenget med de voksne, Anders var den eneste av dem som brukte bleier. Hun kledde av Anders til bare bleia, som han var litt våt siden han måtte tisse litt i den på veien. Han måtte gå rundt i bare bleia mens han venta på at hun skulle skifte ferdig. De andre kvinnene smilte av han der han kom vraltende. ”Så søt gutt du har, hvor gammel er han?” spurte en av dem Elise. ” Han er egentlig 17, men han går i barnehagen i noen uker til vi finner ut hvor han skal gå på skole”. Hu ble synelig sjokkert. ”Jøss, det hadde jeg aldri trodd!”. Hun løfta han opp og vurderte han. ”Men det er jo bedre å bare ha bleieskift å bry seg om, enn å bekymre seg for alkohol og dop og alt sånt”, smilte hun. Elise lo, og tok av Anders bleia og satte på han den store badebleia. Så fikk han en redningsvest for barn på seg, før det bar ut i barnebassenget. Han fløt ubehjelpelig rundt, og de andre barna syntes det var gøy å dytta han mellom seg, de hadde bare armringer på seg. Elise fulgte hele tiden rett bak han, mens hun snakka livlig med de andre damene. Etter en stund gikk de ut

[Chillhouse]

Well, first of all, the spelling and grammar are horrible, the plot is overused, and the characters have no -

Oh wait, it's in Norwegian.

[Lukie]

God damn I love the Norwegian language... really want to learn it sometime. >_<

[Ryan_d]

Anders and Elin, a social work from child protection, went out of the car and against the main entrance of the villa. It was 2 months since his mother died, and he had lived in the orphanage since then. He was glad to get derifra, some of the other kids made fun of him for height. He was not larger than a 3 year old, so do not face as much older. It was very humiliating
when a girl you were twice as old as, but twice as small as, lift you up to "play beibi" while all the other children lo. They had placed him on a home for children between 8-15 years, child protection, they felt certain that he would have it better there
than among the older kids, even if he did object. It was difficult to constantly have to fight to be treated more like a 17-year-old, and not
one a small child who needed help with anything. The worst he knew was when people lift him, something he often was exposed. With its 14 kg, it was not as much as he
be able to do with it, other than to protest. The most humiliating for barnehjemmet was that he had begun to tisse in bed at night sometimes. A few times
had it taken place during the day too. The doctor thought it was only stress because of everything that had happened, and that it would go over on its own. But it did not there
something better for barnehjemmet that "everyone" knew that he was sengevæter too.

They came to the house, and elin called for. After a while, a high, some powerful woman in 40-years of age, with red cheek and a warm smile, appears in the doorway.
"Næmen You must be Anders!" so she, and he is smiling pat on the head. She had only a faint smile back. "My name is Lena. You feel you may not be completely on top in the day, it's
understandable, but you are going to have it great here in the family! ". She targeted its Elin, and the two women talking together while Anders looked at the house. It was by and large, with 3 floors, and it was evident that there lived children there. Miscellaneous toys spread around the villa and a trampoline in the garden showed that lived more in the house. "When we talk in the next week then, Anders", and Elin, before she bent down and gave him a hug and went down toward the car again. Anders were looking for her, and felt quite anxious over to be left with these foreign people. Elin he knew the moment.
"We need well almost come to us and say hello to the rest of the family, or what," said Lena, still soft, and before he had said one word, she had løfta him up and put him on the hip, and went sideways into the house. He was flurried so that he does not quite know what he should do, so he was just sitting on her arm. They came in to a large kitchen, filled up by what apparently was the rest of the family. All so curious about him, and he blush deep in terms of how flaut it was to be bært that way, as a little young. "You must sit in one place, so we can get set up properly," said Lena. After one considers the look at the various chairs and benches, drew her to Anders' scare up a high barnestol of white plastic, and promises he oppi. "Here, it was just good to sit oppi here. Looks as though it fits nicely to you! "She said. Now, he was not only embarrassed, but also very angry to be treated in this way. "I'm actually 17 years old, not 3, and I can absolutely fine to sit in an ordinary chair" he said. Lena liked obviously not the sharp voice his, for the term to judge. "And so, now we take it a little quiet here. You must sit where it is most convenient, "she said, and continued as if the discussion was over. "Now, all of them sit down, so everyone can say hello to the Anders." All sat, while Lena løfta barnestolen with Anders oppi up to the table, before she sat on the edge of the table. The family, it turned out, consisted of the mother and 4 children. It was Ingrid at 17, Anna at 13, Eva on 9 and Ole for 5 years. All greeted blidt on the mother while he presented them. "Here in the house, we have some rules, which you must follow. The two oldest daughters mine helps me to prepare the house and make sure your kids. They will also agree to be responsible for you, and when I'm gone, it is Ingrid who is the boss "she said. "But I am not a child!" Shouted Anders angry. Enough was enough. He would not put up with to be treated in this way. "I am 17 years old, I need no one to take care of me!". "Yes, I know that you are 17 years old, but you are very small and therefore need some extra help. Maybe you can get more responsibility when you have been here longer, though in the beginning, we fit a little extra for you and help you. And what I missed to say, before you were ugly in kjeften, "she said with a bistert of view" is that here in the house so the children obey the adults. Do they not change it to the rice. Is it understood! "She said ominous. Anders knew that she believed that, and knew that he was not about to win the discussion. He decided rather to show them that he had not been any child. "Yes", he said sullen.
"Fine. Then I expect the discussion over. I heard also of Elin that you have tisser in bed the past few weeks, and also a few times a day. "Anders was rødere than he believed possible. "When it's quiet, there is no flaut in having such problems," said Elin encouraging. "But you have to use the diaper at night until you are dry again, and you have several problems during the day, we in the bleier then also."
Anders felt completely numb. Of all the families he could get to, he had to come to this! "Can I please get not have to use bleier?" He asked desperately. "And friend," said Lena loving to lift him up and the toll is up to them. She thought it well, but for Anders was the only even worse.


"No, the time it is the soon 9!" Utbrøt Lena suddenly, for a look at the clock on the wall. She held still Anders up to him, and marked clearly not the reluctance of him. "Leggetid activities. And Ingrid, can you help Anders with kveldsstellet? "Said Lena. Anders their first innskytelse was to protest, but he dared not to challenge Lena yet, the fear of being rise. Ingrid, a blond, sweet girl, Anders received from the mother and bar him up the stairs to the second floor. "You must not think it's flaut to get a little help now and then, we need all the little help sometimes" utbrøt and she went on to a big bad. In Anders' big fear was that a large stellebord into the wall, even if it looked as if it had been used for a while. She put him up on the table, and began to undress him. "You have not so many clothes with you, so I can find some clothes from when Ole was less. Also, we're taking a bath to you tomorrow. " The clothes disappeared in a fei, and soon stood Anders briefs in front of her at the table. She opened a cupboard and took out a diaper from an unopened liberopakke and various other things. She let him on the back down on the table and took off his briefs. It was the flaueste he had been subjected to for years and today. "I can take on me bleia themselves", he said, and tried to rise up from the humiliating position. She lo friendly while she let him down again, lifted his legs and helte talcum powder on his butt, before she festa bleia for a few seconds. "It was not that bad?" She asked, Anders in his inner was totally disagree in. He remained dull on the back of the store and thick liberobleien between the legs, and he knew that he said exactly like a young child where he was lying. It did not matter any better. Ingrid took up a light blue body that apparently had belonged to lillebror, and took it to him and knepte again in step. She løfta him up in the standing, and he looked at himself in the mirror. He had never felt so small before. "So sweet you," said Ingrid smiling and pat him on the butt, before Lena came into. "He did it the perfect!" Utbrøt she, and she and her daughter were standing and discuss a bit about his bleien, and the toll and known to see if it is a good thing. "Come here, we'll find your room," said Lena, and lift him up again, with a hand well-placed during his stump. "You sleep on the Oles old rooms as long, until we can find a proper bed for you." She went on to the children, and that Anders had included, was that if a sprinkelseng finished oppredd. He burden not to appeal, and found himself resigned to it. She let him down, a width of his, lifted the fence and closed the door again.

Next morning wake Anders, and found that he had tisse on the night again. Bleien was smekkfull, and it was difficult to stand up with the hanging between the legs. He had to be maintained in sprinklers to find the balance, and marked the bleia skelter down in the body. He wondered if he ydmykelsen burden of ropa that he had to be out of bed, so he decided to wait. But soon came Anna, the second daughter, smiling. "So full diaper you," she said, and the toll on bleierumpa. "You do not bæsj too?" She asked while she løfta him up in the vægte and smell on his butt. "No, of course not" he said grettent. "For a little angry you are," she lo and bar him into the bathroom.
He had to again find itself in ydmykelsen to be shifted in, but to his great surprise, he received a new, thick diaper on. "I do not bleier of the day" as he surprises. "Mum said that you should use it anyway, just to be sure." Instead, his old clothes, got him on a new body and a tights over it again, before he was bært down to the kitchen, and again put into barnestolen. Bleia known as a cushion between his legs. On the kitchen set and the whole family ate breakfast. "Had he tisser in bleia say, Anna" asked the mother. "Yes, it was filled to the brink. I put him on a new diaper also "
"Safe as well, so we do not have bad luck. It was just nice that you used diaper in the night, then broke to wake up in a wet bed, "she said friendly to him. The breakfast was Anders brødskiva, which, fortunately, he had to eat a normal course. But he had to ask for anything he needed, which was placed on the table attached to his barnestolen. He was determined to have no accidents in the day, so he could drop all of this bleietullet as early as possible. "I need to work now, and the other to be at school today, so you almost have to be with ole in the nursery today. They already know that you will, I know that you do not have any children, but before I get filtered where to go to school, it is safest to have you there. " Anders was himmelfallet. In spite of the way he had been treated, he had never reckoned with this. "Are you completely idiot, or!" He shouted out. Before he knew the word of what he was lying over the knee to Lena, body was unfasten, bleien taken off and she began to give him rice with a flat hand. "I have said that I do not find me in such a prat" she said between blows. He crying and asked her to stop, and after a bit, she finally gave up and took on his bleien and clothes. He sniff a little, but was not so negative, was probably more a small maktdemonstrasjon from her side. "When do I go, you behave nicely today" she said to Anders and disappeared out the door. Ingrid took Anders to get dressed. " "The clothes you came in hardly suitable for kindergartens, we can find some old clothes you can have on you." He was wearing a thick parkdress, boots that she attached to the suits and since it was autumn and småkjølig out, she is clothed in He gloves that were attached to the suit and hat. With thick diaper on and a very baggy and thick parkdress, waddle him off when he tried and go, something that Ingrid had to laugh. He tried to take off his gloves, but did it not to, and the type of, he was virtually the total hjelpesløs. "Then we will take you ole?" She lifted Anders with the one arm and took his brother-in-hand with the other, and went out of the house. It was not long way to kindergarten, and she Anders bar all the way. He thought it was really like quite well, better than to go all the way in this costume. They came up to a house with a fence around and lots of noise and playful children in lekeapparatene outside. She went in, and John immediately ran over to his comrades. Anders the wishes he could fall in the ground and disappear when one of barnehagetantene joined them in the meeting. "Anders Hello, My name is Elise. I spoke with Lena yesterday that you would visit us. We'd like a trip to a swimming pool with the big kids today, thought maybe you could be with you if you behave nicely "Elise Anders took over from Ingrid, who said see you and went. "Do you want to be out to play with the other children, or will you in to warm up a bit?" She said to him. "I am 17 years old, you do not have to pretend that if I have been 3" he answered surt. "When we play a little out then, since you are in a good mood" she smiled. She liked him oppi a barnehuske and began to push. Anders noticed that he had to be pretty powerful on the toilet. "I may not in the toilet!" He shouted to Elise, who stood behind and pushed him back and forth. "Just do it in bleia, so we are switching on you afterwards" she shouted back. No matter what he said just lo she of him. The next hour spent in various involuntary lekeapparater with Elise, while he tried to not to bæsj in bleia. When it finally was time for lunch, she took him into the department store for children. Where there were not as many as used bleier, so Anders separated themselves a little out of bul bleierumpe under tights. She lot he be in lekerommet while she went to talk to any other employees. When he could not hold up longer. He checked how he filled bakenden up to the brink while bleierumpa this out. It was very ekkelt, and Anders burden almost to go when he knew lumps that lay behind it. But it started to sting, so he went to find Elise and tell them what had happened. Before he came so far he met a young girl, perhaps 16 years old, who worked as a substitute there. She løfta him up and smell on his butt. "Oj, you had a lot of bæsj in bleia, you. Should we change the diaper for you? "She said in barnespråk. It was evident that she took him to be ¨ a 2-year-old, or younger, and she heard not by the trunk while he tried to tell who he was. Outside the stellerommet they met Elise. "Great that you switch on Anders, I think he needs a new diaper now." "Åj, this Anders?" Said the girl. "I thought he was a 3-year-old I" lo she said. "He was the incredibly sweet in the clothes, did not know he was older than me!". Both women lo while the girl began to shift on Anders. "So cute little baby you are" she said quizzical, "good to drop the nasty bleia!" Lo she said. When she had finished shifted in and it was with the clothes again. "Now it's lunch!" Said a voice from the kitchen. The Girl, called Lina, went with Anders in armkroken out in the kitchen. "You do not have to treat me like a baby!" He said furtent. "But it's just cozy" she smiled. Instead, to be determined in the regular barnestolen, Lina took up a barnestol with a slightly larger babysete and tense, he firmly oppi there. So she took on a bib, he took up a bowl with barnemat and began to feed him happen to happen. As if that was humiliating enough, had all barnehagetantene visit to review the kortvokste 17-year-old who was in the nursery. They stand around him and talking about how cute he looked like, and how difficult it was to see the difference between he and a common småunge. All this while he Lina mata with barnematen. When he finally was finished and asked to get a bit to drink, to get her a tåteflaske with milk. She tut cram into his mouth, but when he protested and denied and drink, lifting her out of babysete and held him in armkroken. "You do not come down until you have been a good boy and drunk up all in the bottle" she said as she lo. So he had to lie there in armkroken her to drink, while she went around and showed him through to the other aunts. Several of the others would also keep him, so they switch to keep him while he was lying there, red of anger, and drank the bottle, but also give.
They were ready to go to the swimming pool, and Anders had become the "biggest" children in the nursery. Since he was the smallest of them, he liked Elise in the baby when they came out. "If you complain now you see I am right in småbarnsavdelingen, where it seems as if you belong," said she threatening when he began to complain. So he put the baby all the way to swimming. When they arrived, went the other children and aunts in, while Elise took with Anders over to the small kiosk they had there. "Hey, I needed someone might be svømmebleier until he krabaten here" she said to the salesman. "Great to avoid having to clean the pool for bæsj" lo she said. Anders burden will not even have to protest, he was just glad that the salesman did not know how old he actually was. She had two thick badebleier, blue and baggy, and bar Anders back to the kvinneavdelingen. The other kids were all uti Basin with the older, Anders was the only one of those who used bleier. She clothed by Anders to only bleia, that he was a little wet because he had to be tisse slightly in the step of the way. He had to go around in just bleia while he expected that she would shift finished. The other women smiled of him where he came waddle. "So sweet boy you have, how old is he?" Asked one of them Elise. "He is actually 17, but he goes to kindergarten in a few weeks until we find out where he's going to go to school." Hu was visible sjokkert. "Wow, that I had never thought!". She løfta him up and he reviewed. "But it's better to just have bleieskift to worry about, than to worry about alcohol and drugs and all res," she smiled. Elise lo, and took off Anders bleia and put him on the big badebleia. So he got a life jacket for children on it, before the bar in children. He fløt ubehjelpelig around, and the other kids thought it was good to push him between them, they had only armringer on them. Elise followed all the time right behind him, while she spoke lively with the other ladies. After a while they went out

google translator FTW.

EDIT: OP, if you want me to remove this translation, just tell me.

[Mr. Marley]

haha. lol. That was probably the best internet translation i've seen so far
Didn't make any sense, but thanks anyway.

[Mugiwara]

You shouldnt use google translator or other translators because they make so little sense as Mr.Marley said. so its useless to try and read it.
Lucky me since the Swedish and Norwegian language is almost the same I might as well read it in Norwegian until a translation is up! ^^

[lostwinds]

I agree get rid google translation because it makes no sense to me.

[TenaTim]

Originally Posted by Mr. Marley

haha. lol. That was probably the best internet translation i've seen so far
Didn't make any sense, but thanks anyway.

It does make sense, the story is about an 17-year old boy who has the body of a 3-year old. But its a pain to read. And the story plot is not very creative either, there are lots of stories along that line.

But i´m looking forward to a better translation anyway.

Tim

[BabyGrizzy]

Terrible translation >.<

[woof]

For laughs, we should translate the English back to Norwegian, then back to English.